Intervju kristendom
Jeg hadde en intervju med studenter av St Paul gymnas. Her er noen svar.
Hvordan å praktisere religionen?
Å praktisere religionen betyr at du leve med Gud i hjertet ditt. Først, det er viktig å bare være god i livet og unngå noe som er dårlig. Unngå synd og dårlige ting som er enda uten av synd. Men det er ikke nok å bare ikke gjøre noe. Det er viktigste å gjøre god ting i livet for God hjelper oss når vi gjøre det som er godt. Jeg tror det er den Guds ligning:
her E er effekt som vi får, i er menneskers innsats og G er Gods nåde. Hvis innsats er null, helt effekt er null selv når Gud er enig å hjelpe den største (f.eks. G = 1,000,000). Tå eksempel av Jesus og følge Kristus i hverdagen aktivt. Tenke om dette: I velkjente miraklet tok Kristus få brød og fisk fra folk og multipliserte dem til flere tusen. Det var i stedet av å skape brød ut av ingenting. Den hovedbetingelsen for miraklet var en gratis gave og samarbeid fra få enkle mennesker. Vi vet ikke hvor mange mirakler som ikke skjedde fordi noen bestemte seg å gjøre ingenting. Den G-leddet i den formelen er det viktigst del. Så vi kan ikke gjøre mye uten av Kristus nåde. Det betyr at vi trenger sakramenter og be å få den G-ledder. Vi lever i verden og Gud er transcendent, Jesus er i himmelen, ikke her med oss nå. Det betyr vi ikke får direkte opplevelse av Gud og kan ikke se, spørre og kjenne hva er som Guds vill. Men vi har masse informasjon i skriften og den hellige tradisjon. Kirken får det i kirkelige dokumenter, Codex juris, og mange teologiske og filosofiske verk. Vi kan lære mye av dette hellige vitenskap ved hjelp av vår egen sunn fornuft.
Kort fortalt: å praktisere religionen inkluderer dette: (1) å få Guds nåde ved sakrament og be, (2) lære hva er som god og Guds vilje ved hellige vitenskap og rasjonalitet, (3) vare aktivt å følge det som er god i hverdagen.
Hvilke sakramenter påvirker ditt liv mest og hvordan?
Nattverd, Eukaristen, er den sakrament vi kan få og har oftest. Det er også det sakramentet som forbinder oss med Gud fysisk. Det er den eneste sakrament som tillater oss å se på Gud, streife på Gud og akseptere Gud fysisk. Men det er også den vanskeligste sakrament vi har.
Det kan være vanskelig å forstå hvordan et lite stykke brød kan være Kristi legeme. Men tenk om enkelt ting, f.eks. så enkle ting som en stol vi seter på. Det kan vare laget av tre, eller jern eller plastikk eller glass. Men hva vi se som materialet er helt uviktig. Hvordan vi behandler og bruker stolen er helt uavhengig av materialet, men bare faktum at det er an stol. Å forstå hva stolen er og av hvilken grunn det brukes og hva det brukes, må vi resonnere ved hjelp av kognisjonen og abstraksjonen vår. Det trenger litt høyere nivå av tenking enn bare se på det ytre utseende. Men vi hittil ikke forvirrer en tre stol med vedtre. Nå tenke om en dyr som ikke får slik abstraksjonsevnen. En fly eller maur som seter på en tre stol og etterpå har en opplevelse av en plastikk stol skal tenke at denne er helt forskjellige ting og har ingenting til felles. Men vi kan få det rart: vi finner det helt åpenbart at denne to objekter tilhører til samme kategori.
Samme skjer med hvordan kan vi se på Eukaristen. Gud er transcendent og ikke en del av denne verden. Så vi selv kunne ikke se på, eller på annen måte oppleve Gud. Vi selv kan ikke ha denne kapasiteten. Men Kristus kommer til oss i denne sakrament fysisk, bruker den vanligste ting som er en del av vår verden, så vi kan vi kan kommunisere og enda forene med transcendent. Men for dette, vi ikke har vårt eget konsept og må abstrahere å forstå.
Å vare et menneske betyr å forstå hva er den naturen av verden og tinger vi lever med. Hvordan vi forstår det påvirker hvordan vi lever livet vart.
Hvis gud er allmektig, hvorfor tror du det er så mye ondt i verden?
Nøkkelen å forstå dette er frie vilje av mennesker.
Det var en metafor av Gud som skaper, i ekstrem form Gud som urmaker. Her Gods allmakt og allvitenhet kunne se ut til å peke at verden som Gud skapte er idealt som en maskin. Da er det Gud som er den eneste skuespilleren. Dette synet blir spesielt populært da mennesker utviklet enkelt fysiske vitenskap, Newtons fysikk som er basert på streng årsak og virkning. Tenke om dette: årsaken A forårsaker B. Her A bare styrer en fiksert og helt bestemt effekt B, men B ikke har noe rolle. Da Gud er tenkt som den første og hovedårsaken av alle ting i verden. Konsekvens av dette er at Gud tar alt ansvar. Så bare faktum at det ar noe galt i verden betyr det er Gud som har forårsaket dette.
Men God som bare skaper eller urmaker er en feil metafor. Dessuten, motsier det det bibelske synet. I bibelen Gud er tenkt om som en far. Noen kan tror det er et utdatert og primitivt syn, ikke vitenskapelig som vi nå trenger. Men konsept av faren, den forelderen, tar den eneste essensen av Guds rolle.
En urmaker lager maskinen for et bestemt formål. Maskinen gjør kun det som er urmakers formål, ingenting mer. Maskinen er ikke en uavhengig "agent" med egen aktivitet. Det også finnes ikke en rolle av kjærlighet.
Forelderen er helt motsatt av det synet. Forelderen føder ut av kjærlighet, ikke for en funksjon. Barnet er ikke en programmert robot, men en uavhengig agent som bare lever sitt eget liv. Det betyr at barnet har egen frie vilje som forelderen skal respektere og helt verdsette. Det også betyr at barnet har lov til å feile og lære av sine feil. Dessuten, barnet har likt lov å ikke lære av sine feil og enda å gå helt galt. Forelderen kan ikke gjøre har, men gi råd og kanskje lide over barnets feil. Fordi barnet har frie vilje, det kan ikke fikses, kun kureres.
På samme måte, Gud lar oss å leve vårt eget liv slik vi bestemmer selv. Det betyr våre feil har lov til å være enorme. Men det at vi har fri vilje skaper vår verdi som mennesker. En programmert robot med liten selvstendighet og kreativitet er en helt kjedelig og dumt skapning.
En del av frie vilje er ikke en ting Gud har gatt oss mennesker. Hele verden er skapt til å være uavhengig, ikke som en klokke eller noe andre maskin. Verden er ikke skapt som en endelig ideell ting, men det kan utvikle seg selvstendig. Det finnes eksempler i kvantefysikk: elementærpartikler kan fungere uten noe streng årsakssammenheng. Men den beste eksempel er Darwins evolusjon. Her levende former utvikler seg kreativt uten Guds kontroll. Uavhengighet og fri vilje er Guds plan og gaven, men det er også et tungt ansvar.