Sergey Budaev

Nov 03, 2024

Det er enkelt å dele

Informasjonsdeling innenfor en liten gruppe er brukes ganske typisk. For eksempel, hvis barna dine er i en skole eller barnehage, må du gå inn i en klassegruppe for å dele forskjellig informasjon, meldinger osv. Ofte proprietære sentraliserte plattformer som Facebook eller Whatsapp (Å, begge er i bunn og grunn det samme uetiske selskapet, Meta!) eller noen ganger Telegram.

Mange ikke-IT-folk bruker bare det de pleide å bruke i dagliglivet. De som er mer bekymret for personvern og sikkerhet til dem og barna deres, vil ikke bruke noen av Meta eller andre store teknologiske apper. Men det er andre og det er en behov til å kommunisere. Valget er enkelt: Enten blir du med i foreldregruppen på Facebook eller så blir du ekskludert. Hvis ekskludert, vil du ikke få oppdateringer om arrangementer, bursdager og så videre. De andre foreldrene vil kanskje se på deg med en viss mistanke: er du en spion eller en narkohandler som prøver å gjemme deg i en skygge av darknet? Dette er hva Cory Doctorow kaller "the nettwork effect." Og det utnyttes og promoteres av de gigantiske plattformene. De gjør sitt beste for å manipulere deg til å se på plattformen og reklame deres så mye tid som mulig, ideelt sett 24 timer i døgnet, og de lokker deg til å gi ut så mye privat data som mulig. Ingen vet hvordan disse dataene vil bli brukt i fremtiden. Det er skjult i usikkerhet. Den eneste sikkerheten er at brukerne utnyttes for andres fortjeneste.

Mens Facebook og andre prøver å pålegge enorme byttekostnader for å holde deg på plattformen, er det en enkel løsning som er tilgjengelig for alle. Det er den gamle gode e-posten. Alle har det nå. Men noen bruker det kun til å registrere seg på nettsider, få lenker til tilbakestilling av passord og lignende. Nei, e-post er fortsatt i live og er faktisk bedre enn mange pleide å tro.

Epostlister

Maillister er velkjente. Vanligvis brukes de bare å spam deg med unødvendig informasjon, reklame kampanjer og så videre. Men epostlister kan brukes til bedre. Det er noe åpen kildekode-programvare for e-postlistebehandling som du (jeg antar at du er administrator for gruppen) kan bruke på din egen server. Deretter kan du abonnere alle i gruppen på listen (eller nyhetsbrevet ditt). Okay– nå får alle i gruppen oppdateringer. Enkelt. Folk kan ha muligheten til å abonnere seg på listen, eller avslutte abonnementet seg selv (uten din, administratorens, manuelle handling). Det er nyttig.

E-post diskusjonsgrupper

E-postdiskusjonsgrupper eller listserv er egentlig en eldgammel (et bedre ord: moden) teknologi som har blitt brukt for flere tiår siden. Den brukes fortsatt mye av programvareutviklerfellesskapet med åpen kildekode. For eksempel det berømte Linux kernel prosjektet. Ideen er bare triviell:

  1. Du abonnerer på e-postlisten

  2. Du får gruppens e-post ("listserv") e-postadresse, f.eks. foreldre@din.fqdn

  3. Alle meldinger sendte en melding til denne gruppeadressen (ja, foreldre@your.fqdn) spres til hver abonnents postkasse.

Deretter, hvis du abonnerer, svarer det å svare på gruppeadressen til å dele e-postmeldingen med alle medlemmer.

Den gode gamle e-posten konkurrerer ikke om oppmerksomheten din med irrelevante og irriterende varsler, manipulerer deg ikke til å blikk og dumscrolling. Alt kommer bare til postkassen din. Du kan svare når som helst fra hvilken som helst enhet, ingen spesielle apper er nødvendig.

Men slutt, for å bruke listserv trenger du din egen (eller kontrollerte) e-postserver, domenenavn, kompetanse og tid for konfigurering og vedlikehold. Hvis du er modig nok, kan du konfigurere din egen GNU Mailman:

Men hvis du liker å unngå bryet, er det flere åpne servere som tillater registrering og gratis hosting for små ideelle grupper.

Det er også en Listserv on steroids som er gratis for små ikke-rpfit-grupper (opptil 1000 abonnenter, som vanligvis er nok):

Her kan du:

  1. Registrer din (admin) konto

  2. Legg til gruppe-e-poster

  3. Del, svarer, videresend gruppe-e-poster, med arkiver og mye annen funksjonalitet.


Doctorow, C. 2023. The internet con: how to seize the means of computation. Verso.