Feb 06, 2023
Forskjellige meldingssystemer ble populær de siste tiårene. Den
meste kjente eksempler er Whatsapp, Facebook Messenger, Snapchat eller
Discord. Mange bruker dem uten å tenke bare fordi de ser praktiske ut og er
gratis. Kostnadene er imidlertid alvorlig: den er personvernkatastrofe.
Brukere har ingen egenkontroll, så eieren kan endre alle funksjoner uten
at brukerne vilje. Disse tjenstene (platformene) er laget og fullstendig
kontrollert av store monopoler fokuserte på å suge alle slags av
brukerdata. Personvernkostnaden til store kommersielle direktmeldingssystemer
av er mye høyere enn brukervennligheten. De er bevisst laget for å være
gjensidig uforenlige. En bruker av Whatsapp kan ikke sende en melding til
noen på Telegram eller Facebook. Bare se for deg at du hadde Telenor men kunne
ikke sende sms til noen på Telia, kun til sin eget system Telenor. Eller
se hvis du kunne ikke sende en epost fra Gmail til Yahoo. Det er helt dumt.
Nå, blant de populære systemene er det bare epost det eneste systemet på
internett som har ikke vært monopolisert. Og det er fortsett fordi epost
ikke er en plattform (eller 'ecosystem'), men åpen og federert protokoll
etter eget design. Alle kan konfigurere og kjøre egen mailserver og meldinger
skal sendes mellom evt. Alle kan velge mellom mange epost apper. Alle kan
legge til ytterligere funksjonalitet, slik at ende-til-ende kryptering, men
interoperabilitet opprettholdes.
Protokoll betyr et sett med regler og konvensjoner for interoperabilitet,
ikke et enkelt komplett produkt.

Men, det finnes en direktemeldingssystem som er like enkel å bruke
som Whatsapp, men mangler de fleste av problemene. Faktisk, er det
XMPP. Det er en åpen og federert protokoller
som epost. Alle kan ha egen server, så kan ha kontakt med noen på alle
serverer som helst, akkurat som epost eller mobil. I tillegg, kan alle også
velge mellom ulike app etter vilje: foretrekker du funksjonalitet,
eller skjønnhet eller bare det å være veldig lett... Det finnes også
flere XMPP serverer programvare å velge mellom, de fleste er gratis og
åpen kildekode. Med XMPP kan du få alt: direktemeldinger, filer, tale,
video, gruppechat, flere enheter. Det er også flere typer av
ende-til-ende kryptering
(OMEMO, GPG,
OTR) og mye mer. Det finnes enda en XMPP-basert
sosialnettverk: Movim.
XMPP er ikke alene. Det finnes også en alternativ åpen og
federert protokoll: Matrix. Men
sammenlignet med XMPP, har den flere mangler: (a) problemer med
personvern
(selv om mange ikke bryr seg om det), (b) alvorlige ytelsesproblemer:
mens XMPP fungerer fint selv på den minste og billigste
VPS, Matrix
server krever mange gigabyter med RAM og stor diskplass, på denne grunn
er det dyrere i drift, også krever Matrix mye mer oppmerksomhet (f.eks. se
her). Det kan være berettiget
i bedrifts- eller stororganisasjonsbruk, men ikke i hjemmebruk.
Så XMPP er ideell for å lage et helt privat kommunikasjonssystem
for et familie. Du trenger bare dette: (a) en server: billigste
VPS eller enda
en Rasberry Pi boks vil fungere fint (f.eks ejabberd skal støtte
hundrevis brukere med dette nivå); (b) server programvare
som kjøres alt: sjekke ut flere og velge selv, de mest populære er
ejabberd og Prosody;
(c) domenenavn slik at brukere kan konnektere til: domenenavn er også
en del av brukernavn, som i epost, f. eks alexander@johansson.me
(enkelt DNS
oppsett
trenges for å støtte tale og video); (d) hver bruker kan velge hvilken
klientapp som skal brukes (f. eks
Monal eller Siskin IM på
iPhone). Og det er det.
Nå må serveren konfigureres. Så kontrollerer du systemet fullt
ut! Du kan registrere så mange brukere at du trenger, men for en
familieserver anbefaler jeg ikke å tillate åpen registrering av alle som
helst. For eksempel du kan registrere flere kontoer for en enkelt bruker
hvis nyttig (å bruke med forskjellige formål). Ingen mobilnummer kreves:
f.eks. trenger du ikke fem SIM-korter for fem brukere, faktisk ingen er
nødvendig. Det også anbefales å konfigurere ‘Shared roster group’
(delt brukerliste) for å unngå å legge til familiekontakter manuelt for
alle familiemedlemmer. Ende-til-ende kryptering er ikke avgjørende
for din egen private server fordi transportkryptering (TLS) brukes alltid;
men det er lettere å konfigurere hvis du bruker flere enheter (mobil,
nettbrett, desktop, laptop, web-basert). Men det er bedre og sikrere å
bruke ende-til-ende kryptering til å kommunisere med noen på andre
offentlige servere.
Og nå, når flere grupper har sine egne private servere, kan de
kommunisere fritt og sikkert. For eksempel, det er nå lett
for pappa@johansson.me
å sende melding (eller video-ringe) til
mattias@johansson.me
(samme familier og på samme privat server) eller
til en venn john@dowfamily.info
eller enda alle som bruker hundrevis av
åpne gratis offentlige serverer f. eks maria@jabber.no
(på Jabber Norge), christian@jabber.de
,
oyvindharaldsson@tigase.org
eller nikolaibode@riseup.net
.

Se her for litt mer informasjon
om XMPP.
Lenker
Nov 01, 2022
Jeg hadde en intervju med studenter av St Paul
gymnas. Her er noen svar.
Hvordan å praktisere religionen?
Å praktisere religionen betyr at du leve med Gud i hjertet ditt. Først,
det er viktig å bare være god i livet og unngå noe som er dårlig. Unngå
synd og dårlige ting som er enda uten av synd. Men det er ikke nok å bare
ikke gjøre noe. Det er viktigste å gjøre god ting i livet for God hjelper
oss når vi gjøre det som er godt. Jeg tror det er den Guds ligning:

her E er effekt som vi får, i er menneskers innsats og G er Gods nåde. Hvis
innsats er null, helt effekt er null selv når Gud er enig å hjelpe den
største (f.eks. G = 1,000,000). Tå eksempel av Jesus og følge Kristus i
hverdagen aktivt. Tenke om dette: I velkjente miraklet tok Kristus få brød
og fisk fra folk og multipliserte dem til flere tusen. Det var i stedet av å
skape brød ut av ingenting. Den hovedbetingelsen for miraklet var en gratis
gave og samarbeid fra få enkle mennesker. Vi vet ikke hvor mange mirakler
som ikke skjedde fordi noen bestemte seg å gjøre ingenting. Den G-leddet i
den formelen er det viktigst del. Så vi kan ikke gjøre mye uten av Kristus
nåde. Det betyr at vi trenger sakramenter og be å få den G-ledder. Vi
lever i verden og Gud er transcendent, Jesus er i himmelen, ikke her med
oss nå. Det betyr vi ikke får direkte opplevelse av Gud og kan ikke se,
spørre og kjenne hva er som Guds vill. Men vi har masse informasjon i
skriften og den hellige tradisjon. Kirken får det i kirkelige dokumenter,
Codex juris, og mange teologiske og filosofiske verk. Vi kan lære mye av
dette hellige vitenskap ved hjelp av vår egen sunn fornuft.
Kort fortalt: å praktisere religionen inkluderer dette: (1) å få Guds
nåde ved sakrament og be, (2) lære hva er som god og Guds vilje ved
hellige vitenskap og rasjonalitet, (3) vare aktivt å følge det som er god
i hverdagen.
Hvilke sakramenter påvirker ditt liv mest og hvordan?
Nattverd, Eukaristen, er den sakrament vi kan få og har oftest. Det er
også det sakramentet som forbinder oss med Gud fysisk. Det er den eneste
sakrament som tillater oss å se på Gud, streife på Gud og akseptere Gud
fysisk. Men det er også den vanskeligste sakrament vi har.
Det kan være vanskelig å forstå hvordan et lite stykke brød kan være
Kristi legeme. Men tenk om enkelt ting, f.eks. så enkle ting som en stol
vi seter på. Det kan vare laget av tre, eller jern eller plastikk eller
glass. Men hva vi se som materialet er helt uviktig. Hvordan vi behandler
og bruker stolen er helt uavhengig av materialet, men bare faktum at det er
an stol. Å forstå hva stolen er og av hvilken grunn det brukes og hva det
brukes, må vi resonnere ved hjelp av kognisjonen og abstraksjonen vår. Det
trenger litt høyere nivå av tenking enn bare se på det ytre utseende. Men
vi hittil ikke forvirrer en tre stol med vedtre. Nå tenke om en dyr som ikke
får slik abstraksjonsevnen. En fly eller maur som seter på en tre stol og
etterpå har en opplevelse av en plastikk stol skal tenke at denne er helt
forskjellige ting og har ingenting til felles. Men vi kan få det rart:
vi finner det helt åpenbart at denne to objekter tilhører til samme kategori.
Samme skjer med hvordan kan vi se på Eukaristen. Gud er transcendent og ikke
en del av denne verden. Så vi selv kunne ikke se på, eller på annen måte
oppleve Gud. Vi selv kan ikke ha denne kapasiteten. Men Kristus kommer til
oss i denne sakrament fysisk, bruker den vanligste ting som er en del av vår
verden, så vi kan vi kan kommunisere og enda forene med transcendent. Men
for dette, vi ikke har vårt eget konsept og må abstrahere å forstå.
Å vare et menneske betyr å forstå hva er den naturen av verden og tinger
vi lever med. Hvordan vi forstår det påvirker hvordan vi lever livet vart.
Hvis gud er allmektig, hvorfor tror du det er så mye ondt i verden?
Nøkkelen å forstå dette er frie vilje av mennesker.
Det var en metafor av Gud som skaper, i ekstrem form Gud som urmaker. Her
Gods allmakt og allvitenhet kunne se ut til å peke at verden som Gud skapte
er idealt som en maskin. Da er det Gud som er den eneste skuespilleren. Dette
synet blir spesielt populært da mennesker utviklet enkelt fysiske vitenskap,
Newtons fysikk som er basert på streng årsak og virkning. Tenke om dette:
årsaken A forårsaker B. Her A bare styrer en fiksert og helt bestemt effekt
B, men B ikke har noe rolle. Da Gud er tenkt som den første og hovedårsaken
av alle ting i verden. Konsekvens av dette er at Gud tar alt ansvar. Så bare
faktum at det ar noe galt i verden betyr det er Gud som har forårsaket dette.
Men God som bare skaper eller urmaker er en feil metafor. Dessuten, motsier
det det bibelske synet. I bibelen Gud er tenkt om som en far. Noen kan tror
det er et utdatert og primitivt syn, ikke vitenskapelig som vi nå trenger. Men
konsept av faren, den forelderen, tar den eneste essensen av Guds rolle.
En urmaker lager maskinen for et bestemt formål. Maskinen gjør kun det som
er urmakers formål, ingenting mer. Maskinen er ikke en uavhengig "agent"
med egen aktivitet. Det også finnes ikke en rolle av kjærlighet.
Forelderen er helt motsatt av det synet. Forelderen føder ut av kjærlighet,
ikke for en funksjon. Barnet er ikke en programmert robot, men en uavhengig
agent som bare lever sitt eget liv. Det betyr at barnet har egen frie vilje
som forelderen skal respektere og helt verdsette. Det også betyr at barnet har
lov til å feile og lære av sine feil. Dessuten, barnet har likt lov å ikke
lære av sine feil og enda å gå helt galt. Forelderen kan ikke gjøre har,
men gi råd og kanskje lide over barnets feil. Fordi barnet har frie vilje,
det kan ikke fikses, kun kureres.
På samme måte, Gud lar oss å leve vårt eget liv slik vi bestemmer
selv. Det betyr våre feil har lov til å være enorme. Men det at vi har
fri vilje skaper vår verdi som mennesker. En programmert robot med liten
selvstendighet og kreativitet er en helt kjedelig og dumt skapning.
En del av frie vilje er ikke en ting Gud har gatt oss mennesker. Hele
verden er skapt til å være uavhengig, ikke som en klokke eller noe andre
maskin. Verden er ikke skapt som en endelig ideell ting, men det kan utvikle
seg selvstendig. Det finnes eksempler i kvantefysikk: elementærpartikler
kan fungere uten noe streng årsakssammenheng. Men den beste eksempel
er Darwins evolusjon. Her levende former utvikler seg kreativt uten Guds
kontroll. Uavhengighet og fri vilje er Guds plan og gaven, men det er også
et tungt ansvar.
May 06, 2018
I am a researcher at the Theoretical Ecology Group, the University of
Bergen, Norway. My current research focuses on animal and human behaviour
in the adaptive and evolutionary perspective. How cognition, behaviour and
personality have evolved through adaptation and natural selection? In my
work I try to integrate both proximate and ultimate causation and use both
experimental and modelling approaches.
Cognition and behaviour
The current work concerns developing a large scale simulation model
that implements a general decision-making architecture in evolutionary
agents. Each agent is programmed as a whole virtual organism including the
genome, rudimentary physiology, the hormonal system, a cognitive architecture
and behavioural repertoire. They "live" in a stochastic spatially explicit
virtual 3-D environment with physical gradients, predators and prey. The
primary aim of the whole modelling machinery is to understand the evolution
of decision making, personality, emotion and behavioural plasticity within
a realistic ecological framework.
I believe that understanding and modelling complex adaptive behaviour
requires both extraneous factors and stimuli as well as endogeneous
architectural mechanisms (genetic, hormonal, cognitive etc.) that produce the
behaviour. Explicit proximate representation of the motivation and emotion
systems, prediction-oriented cognition provides a better approach to understand
the behaviour, adaptation and evolution of the whole organism. Ultimately,
such an approach can help us understand the evolutionary emergence of
consciousness and complex cognition.
For more details, links to source codes etc. see
The AHA Model web page.
Animal personality
Although I am interested in any species, most of my work so far has been
conducted on fish. Using series of tests we have shown that individual fish
of several species have consistent personality traits that translate to
a variety of different adaptive contexts. Individual fish with different
personalities, such as shy and bold, may behave quite differently in their
natural environment, e.g. prefer different social strategies (school or not
to school) and different local habitats. Shy and bold fish choose their
mates based on personality, personality also significantly affects their
parental care tactics. Personality in fish can be linked to the operant
learning performance. For example, shy fish may be more susceptible to the
development of the conditioned fear, providing a link between emotion and
personality in such "lower" vertebrates. It is also possible to trace the
development and the appearance of consistent personality traits during the
ontogeny. Certain environmental effects, like exposure to light, acting early
in the ontogeny could significantly affect fish personality via the involvement
of specific brain structures, such as the photosensitive habenula. Personality
in fish and other species could be linked with lateral asymmetries via the
involvement of the morphologically asymmetrical habenula. I am also interested
in the adaptive and evolutionary mechanisms that bring about patterns of
consistent personality and alternative strategies. We have shown that gender
differences in personality follow from sex-related adaptive strategies in
humans. In another study we have shown how a trade-off between parental
food provisioning and the fry's own individual experience of searching for
cryptic food creates a range of parental strategies in a cichlid fish. This
reflects my specific interest in the evolution of mate choice and parental
care in fish, and their potential role in sympatric speciation. Currently,
we are developing models linking emotion and decision making to understand
the proximate and ultimate factors governing the evolution of consistent
personality.
Ecology and conservation
I am also interested in complex biological interactions at various levels,
e.g. competitive interactions between multiple cladoceran species and their
predators, and relationships between various associates and the host within
a symbiotic community. The former is closely linked with conservation and
species invasion. We have developed a model that allows to predict the
population dynamics and the invasion success among freshwater cladocerans
in various conditions. I took part in several conservation projects, ranging
from coral reef and freshwater conservation in Vietnam to fish monitoring and
protection in subarctic Siberian rivers and optimising sturgeon hatcheries. We
have developed a series of quick low-technology tests for rapid assessment of
the coral reef health. Additionally, we have developed hydroacoustic methods
for the assessment of the fish populations in very shallow water bodies,
such as large Siberian floodplains.
Links